enkle levesett
| |
Om vi sammenligner Mohammads
|
Før hans misjon som profet hadde Mohammad
ingen økonomiske bekymringer. Som en vellykket og ansett handelsmann hadde Mohammad
en tilfredsstillende og komfortabel inntekt. Etter han begynte sin misjon som profet, og på grunn av dette, fikk han det materielt sett mye verre. For å klargjøre dette, la oss gå igjennom de følgende uttalelsene om hans liv:
n Aisha, Mohammads
kone, sa: ”O min nevø, vi kunne skue tre nymåner i løpet av to måneder uten å tenne et bål (for å koke mat) i Profetens
hus.” Hennes nevø spurte: ”O tante, hvordan klarte dere å livnære dere?” Hun sa: ”De to svarte tingene, dadler og vann, men Profeten
hadde noen Ansar-naboer som hadde hunnkameler som ga melk, og de pleide å gi litt melk til Profeten
.”1
n Sahl Ibn Saad, en av Mohammads
følgesvenner, sa: “Guds Profet
så ikke brød laget av finmalt mel fra den tiden Gud sendte ham (som profet) og til han døde.”2
n Aisha, Mohammads
kone, sa: ”Madrassen som Profeten
sov på var laget av lær fylt med fibre fra daddel-palmetrær.”3
n Amar Ibn Al-Hareth, en av Mohammads
følgesvenner, fortalte at da Profeten
døde etterlot han verken penger eller noe annet bortsett fra det hvite muldyret sitt, hans våpen og en tomt som han etterlot for veldedighet.4
Mohammad
levde dette harde livet helt fram til sin død, selv om den muslimske statskassen var til hans disposisjon. Mesteparten av den arabiske halvøya var muslimsk før han døde, og atten år etter hans misjon seiret muslimene.
Er det mulig at Mohammad
kunne ha påstått at han var profet for å oppnå status, storhet, og makt? Ønsket om å oppnå status og makt er vanligvis forbundet med god mat, pene klær, praktfulle palass, fargerike vakter og udiskutabel autoritet. Passer noen av disse beskrivelser på Mohammad
? Et par glimt fra hans liv, som muligens kan gi et svar på dette spørsmålet følger.
Til tross for hans ansvar som profet, lærer, statsmann og dommer, så pleide Mohammad
å melke sin egen geit,5 han lappet sine egne klær, reparerte sinesko,6 hjalp til med husarbeidet,7 og han besøkte de fattige når de var syke.8 Han hjalp også sine følgesvenner med å bære sand da de gravde en skyttergrav.9 Hans liv var etsvært overraskende eksempel på enkelhet og beskjedenhet.
Mohammads
tilhengere elsket ham, respekterte ham og hadde en beundringsverdig tillit til ham. Likevel fortsatte han å understreke at lovprisingen skulle rettes mot Gud, og ikke mot ham personlig. Anas, en av Mohammads
følgesvenner, sa at det ikke fantes noen annen person som de elsket høyere enn Mohammad
. Likevel reiste de seg ikke opp for ham når han kom til dem, fordi han mislikte at de skulle reise seg for ham,10 slik mennesker oftest gjør for sine store ledere.
Lenge før det var noen utsikt til suksess for islam, og i begynnelsen av den lange og smertefulle epoken med tortur, lidelse og forfølgelse av Mohammad
og hans tilhengere, så mottok han et interessant tilbud. Otba, et sendebud fra de hedenske lederne, kom til ham og sa: ”…Hvis du vil ha penger, så skal vi samle nok penger til deg så du blir den rikeste blant oss. Hvis du vil ha makt, så skal vi ta deg som vår leder og aldri ta en avgjørelse uten din godkjenning. Hvis du vil ha et kongerike, så skal vi krone deg til konge over oss…” Det ble stillt kun ett ultimatum til gjengjeldelse fra Mohammad
: han måtte slutte å kalle folket til islam og han måtte slutte å tilbe bare Gud alene uten partnere. Ville ikke et slikt tilbud være fristende for en som søkte verdslige privilegier? Var Mohammad
nølende da han fikk dette tilbudet? Takket han nei for så å kunne forhandle frem et enda bedre tilbud? Han kom med følgende svar: {I Guds,den Barmhjertiges, den Nåderikes navn}. Såresiterte han for Otba flere vers fra Koranen, 41:1-38.11 Her følger et utdrag fra disse versene:
(Koranen, 41:2-4)
Ved en annen anledning, og som respons på hans onkels anmodning om å stoppe kallingen til islam, svarte Mohammad
både bestemt og oppriktig: {Jeg sverger ved Guds navn, min onkel, at om de så plasserer solen i min høyre hånd og månen i min venstre hånd til gjengjeld for at jeg skal gi opp denne oppgaven (å kalle folket til islam), så vil jeg aldri holde opp før enten Gud gir seier til detteeller jeg omkommer mens jeg forsvarer dette.}12
Mohammad
og den lille gruppen med tilhengere ble ikke bare utsatt for forfølgelse i tretten år, men de vantro prøvde også å drepe Mohammad
flere ganger. Ved en anledning prøvde de å drepe ham ved å slippe en stor kampestein, som knapt kunne løftes, mot hodet hans.13 En annen gang prøvde de å forgifte maten hans.14Hva kan gjøre opp for et slikt liv med lidelser og offer, selv etter at han triumferte over sine fiender? Hvordan forklarer vi ydmykheten og edelheten som han demonstrerte i sine mest strålende øyeblikk, da han insisterte på at suksess kun oppnås ved Guds hjelp, og ikke ved hjelp av ens egen begavelse. Er dette karaktertrekk fra en maktsyk eller egoistisk mann?
ليست هناك تعليقات:
إرسال تعليق